The road back home

Lille jenta mi i svarthvitt. Bestemte små føtter, i søte blomstrete sko. Bustete hår og møkkete hender, etter roting i jorda. Hun vet hvor hun skal. De ivrige beina er bestemte og raske, og jeg må småløpe etter, med kameraet i hendene. Lurer på hva hun tenker, og hvor hun har tenkt seg. Det finnes ikke finere vesener enn barn. De krydrer livet, og gir det så mye mer mening. Før var man bare til. Nå er jeg mamma, og livet har en ubeskrivelig annerledes og fin mening.

Liker dere svarthvite bilder på nettsiden min?

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *